EPJ-løft 2014-2015: 17 millioner kroner til gjennomføring (oppdatering 5.okt 2014 LB)

Inkluderte prosjekter er: 
  • Digital dialog
  • Elektronisk overføring av fastlegejournal
  • Lab synonymordliste
  • Brukervennlig varsel om manglende applikasjonskvittering
  • Alternative driftsløsninger
  • Legemiddelgjennomgang
  • Rapportering
Styringsgruppen har 3 medlemmer fra hdir og 3 medlemmer fra legeforeningen. Prosjektplanene skal drøftes i NUIT og prosjektbeskrivelsen skal godkjennes av Styringsgruppen. Den endelige prosjektbeskrivelsen ventes ferdigstillet i oktober 2014.


ARGUMENTER FOR "EPJ-LØFTET"
fra NFAs ref gr for EPJ og elektronisk samhandling (Siste oppdateringer; Regin 28 nov 2010)

Hele EPJ-løft dokumentet og presentasjon for skjerm og projeksjon
-  se Hoveddokument og presentasjoner 


Fra brukerbehov til standardisert, sertifisert og utbredte løsninger for EPJ og samhandling.EPJ-løftet handler om kvalitetsheving av fastlegers og privatpraktiserende spesialisters EPJ-systemer. Derfor snakker vi hele tiden om leger i dokumentet, selv om mye av det som skrives gjelder for alle helsearbeidere. Prinsipper og erfaringer fra EPJ-løftet kan gjenbrukes i andre prosjekter i helsevesenet.

Resultater har uteblitt eller kommet forsinket – EPJ-løftet fokuserer på resultater

Det har vært mange fine nasjonale planer for bruk av IKT i helsevesenet de siste 10-15 årene, men resultatene har uteblitt eller kommet forsinket. Dette hemmer daglig drift ute hos tusenvis av leger og man får dermed ikke den effektivitet og kvalitet som er ønskelig.

Med resultater mener vi gode funksjonelle løsninger i drift ute hos legene og deres pasienter. Vi vil ikke bruke ferdig kravspek som mål, men om løsningen virkelig er i reell bruk i praksis. Resultatmålet er bredding av behovsstyrte løsninger.

Vi er overbevist om at IKT-verktøy som fungerer ute i praksis vil utnytte helsearbeidernes kompetanse og tidsbruk riktigere, bedre samhandlingen og gi sikrere pasientbehandling. Vi klinikere merker daglig hva som hemmer vårt arbeid og hva som stimulerer det. IKT-vertøyet er helt klart en faktor i dette.

Videre har vi i årevis erfart at gode saker som er annonsert og har gitt oss forventninger, ender opp som demoraliserende faktorer når de ikke bringes i mål ute hos pasient og lege.

 

Helsevesenet trenger økt produksjonskapasitet i IKT-miljøet – EPJ løftet vil styrke utviklersiden hos leverandørene

Norge er et lite land med få innbyggere og et eget språk. Vi har bare 1550 legekontor og dette er ikke noe stort marked. Kundene er heller ikke motiverte for å betale mer etter mange års slitasje med dårlige IKT-løsninger i helsevesenet relativt til samfunnet ellers. Det trengs ekstra nasjonale midler hvis EPJ-leverandørene skal være i stand til å lage alt helsevesenet trenger til ønsket kvalitet og leveringsdato. I motsetning til den del av IKT-bransjen som leverer løsninger til hele næringslivet og/eller privat sektor på globalt nivå er norske PAS-EPJ-leverandører små og kapitalfattige, og de henvender seg til et lite marked utsatt for stram statlig prisregulering. Dette er rammebetingelser som setter vanlige markedsmekanismer ut av spill. Fig.1 viser hvor lite EPJ-leverandørmiljøet er og hvor lite overskudd man har.

Fra www.proff.no. EPJ-leverandører til fastleger og avtalespesialister - omsetning og ansatte. Bransjen som helhet hadde i 2008 en omsetning på ca kr 100 mill, og hadde 4 % inntjening av omsetningen.

Pr dato bruker leverandørene 75% av avgiften vi betaler til å utvikle programvaren rettet mot nye krav fra det offentlige som det offentlige ikke har verken fascilitert eller betalt. Dette blir brukt til oppgaver som er av administrativ natur og ikke direkte knyttet til klinikken.

Det er 3 EPJ-leverandører som skal lage våre IKT-verktøy. Vi ønsker den konkurransen som dette sikrer og vi mener at det tross alt er mye som fungerer bra og som man kan bygge videre på. Relativt sett små ressurser er nok til å få den kvalitet som ønskes. Brukere og leverandører vet hva som trengs, men mangler de siste avgjørende midler.

Vi er avhengige av et godt samarbeid med og gode produkter fra EPJ-leverandørene. Flaskehalsen hos leverandørene må fjernes. Helsevesenet trenger et sterkt IKT-miljø som har incentiver for å være innovativt og levere det verktøyet vi trenger til beste for pasientene.

EPJ-løftet må være stort nok til at leverandørene vurderer det økonomisk forsvarlig å ansette flere utviklere – dette punktet er helt avgjørende for suksess. Vi må oppfattes som en seriøs og stabil stor kunde. Man må ha trygghet for at prosjektet gir arbeid til rundt to programmerere per leverandør per år i tre år fremover. Leverandørene kan ikke ansette folk hvis de bare får sporadiske småprosjekter og alt fremover er usikkert og ryktebasert. Myndighetene må stå som en stabil og troverdig bestiller av nasjonalt viktige løsninger basert på sluttbrukernes innmeldte behov. EPJ-løftet anviser metodikk og rammer for dette.

Selv om det ikke er hovedmålet, skader det ikke å styrke norsk næringsliv og skape arbeidsplasser. Helsevesenet trenger stabilitet og kompetanse i IKT-miljøet som skal levere kvalitet til oss. Et miljø som har det trangt vil lett tape i konkurransen om gode utviklere og kan også risikere at kompetente medarbeidere forsvinner.

 

Flere gode nasjonale prosjekt er i ikke fullt implementert – EPJ løftet vil bidra til å ferdigstille disse prosjektene

Hdirs ferske rapport 03/2010 ”Det moderne IT-legekontor-myndighetskoordinering” viser hvordan mange prosjekter stopper opp før de siste avgjørende faser med pilotering, evaluering, ferdigstillelse og bredding.

Fig.2 fra Hdirs 03/2010 ”Det moderne IT-legekontor-myndighetskoordinering”. Eksempler på at en del nasjonale IKT-prosjekter ikke er budsjettert med de siste faser i utviklingsløpet. EPJ-løftet vil legge ekstra fokus på fase 5 til 8.

EPJ-løftet inneholder elementer fra flere tidligere nasjonale prosjekter. Vi ønsker å ferdigstille disse og finpusse dem ut fra brukernes erfaringer. Mange av oss i EPJ-løftet har deltatt i disse nasjonale prosjektene og har førstehånds detaljert kunnskap om disse.

Noen eksempler:

·    Helsekort for gravide.

·    ELIN og Meldingsløftet; bedre funksjonalitet rundt henvisning og epikrise fremdeles ønsket, melding med vedlegg, dialogmelding, adresseregister, avvikshåndtering.

·    ELIN-k mangler for noen systemer og er fra brukersynsvinkel ikke ferdig for andre systemer.

·    Sykmelding har ikke vært godt forankret hos behandlerne, og har fortsatt dårlig funksjonalitet og for mange feilede/tapte meldinger som fører til tap av rettigheter.

 

Uenigheten om hvem som skal finansiere hemmer – EPJ-løftet vil i gang NÅ

Rapporten 03/2010 ”Det moderne IT-legekontor-myndighetskoordinering” viser også hvordan årevis med usikkerhet og uenighet rundt finansiering har hindret fremdrift og resultater.

EPJ-løftets innhold er så viktig for et velfungerende helsevesen og fremtidige IKT-prosjekter, at man ikke kan vente lenger, det er av nasjonal interesse at dette løftet tas nå. Det handler om å bygge den grunnmuren som kjernejournal, e-resept og andre viktige pasientsikkerhetsprosjekter skal stå på. Det er nødvendig at myndighetene skjærer igjennom med nødvendige bevilgninger. Omkostningene for alle legene som skal pilotere, sette seg inn i noe nytt, skolere personale, endre rutiner m.m. vil fortsatt være et stort bidrag fra den siden. De samlede omkostningene ved et EPJ-løft er uansett nærmest neglisjable sammenlignet med de totale investeringer i helse-IKT i kommuner og helseforetak.

 

eResept og kjernejournal er avhengig av velfungerende allmennlege EPJ

EPJ må ha strukturerte elementer etter nasjonal standard hvis de skal kunne utveksle viktige medisinske data med eResept og kjernejournal. EPJ må være oversiktlig og ha god arbeidsflyt hvis vi skal kunne levere kvalitetssikrede data til kjernejournal. Fastlegene er helt sentrale brukere av eResept og kjernejournal. Fokus på arbeidsmiljøet og verktøyet til legene er avgjørende for god implementering av disse nasjonale prosjekter. Vi må lære av adresseregistersaken hvor man har stått i årevis med et nasjonalt adresseregister som ingen brukte i praksis. Det er først når løsningene integreres i legens kliniske arbeidsflate inne i EPJ at det kan tas i bruk i hverdagen ute hos pasienten.

 

Samhandlingsreformen er avhengig av gode EPJ-systemer som kan kommunisere

Smidig utveksling av informasjon mellom de ulike nivåer og aktører i et pasientforløp er avgjørende for god samhandling. EPJ-løftet lister opp en rekke konkrete eksempler på at dette er vanskelig med dagens løsninger. På den annen side er det ikke så mye som skal til før det er mulig. I EPJ-løftet ligger konkrete kravspesifikasjoner på hvordan flere av de svakeste ledd kan styrkes. Eks: Dialogmelding og synkronisering av medisinlister.

 

EPJ-løftet er pragmatisk og tenker enkelt – det er nødvendige basisfunksjoner og oversikt som skal på plass

Vi ønsker god arbeidsflyt og oversikt i helt vanlige pasientforløp. Pas skal vite at vi har orden i sakene og at rett informasjon finnes på rett sted til rett tid. Vi vil redusere feil eller forsinkelser i behandling pga mangelfull oversikt eller sviktende samhandling. Det er de helt vanlige medisinske basisfunksjoner på legekontoret som skal prioriteres. Behovsstyrt utvikling av IKT-verktøy som sikrer liv og helse må på plass før mer teknologistyrte løsninger som kjernejournal er realiserbare

 

Velfungerende EPJ er nødvendig for god pasientkommunikasjon

Når legens arbeidsflyt er god frigis tid til bedre pasientkommunikasjon. Når kvalitet og sikkerhet i basis EPJ er på plass kan systemet bygges videre mot nye former for pasientkommunikasjon. Dette er vanskelig når grunnmuren svikter.

 

EPJ-løftet vil bruke mest mulig midler på utvikling og bredding og minst mulig på administrasjon.

Vi vet hva som trengs og vi bygger på kjente lister over mangler og eksisterende planer for realistiske løsninger. Det bygges videre på tross alt fungerende EPJ-systemer og kommunikasjonsmetoder og kanaler som er i drift. Det er kjent terreng og lav risiko.

 

EPJ-løftet bygger på nasjonale standarder og støtter Meldingsløftet

Det er for lengst vedtatt at utveksling av informasjon krever standarder. EPJ-løftet søker å få proprietære løsninger over på standard og alt nytt lages selvfølgelig etter nasjonal standard. Manglende funksjonalitet i våre EPJ og for lite ressurser hos leverandørene har hemmet Meldingsløftet, dette kan bedres med et EPJ-løft.

 

EPJ-løftet er brukerstyrt – av leger for leger i samarbeid med KITH

Misnøyen og frustrasjonen har i årevis vært stor hos leger pga sviktende IKT systemer. Vi samler oss nå om et konstruktivt forsøk på å bedre situasjonen. Som en del av det forberedende arbeidet med Senter for Allmennmedisinsk Kvalitet (SAK) ble det etablert en ”referansegruppe for EPJ- og elektronisk samhandling” innenfor Norsk forening for Allmennmedisin. Det er referansegruppen som har dradd i gang EPJ-løftet i samarbeid med prosjektledelsen i SAK. SAK er et fellesprosjekt mellom Legeforeningen, Allmennlegeforeningen AF og Norsk forening for allmennmedisin NFA, foreløpig prosjektfinansiert av Legeforeningens fond for kvalitet og pasientsikkerhet og Legeforeningens sentralstyre. SAK ser på EPJ som et av de viktigste fokusområdene i det framtidige senterets arbeid.

Vi stiller nå vår kompetanse til disposisjon og kommer med et konkret løsningsforslag utarbeidet i samarbeid med IT kompetente personer fra KITH og leverandørene. ELIN modellen har gitt resultater før og føres videre.

Med EPJ-løftet håper vi også å styrke og utvide gruppen av IKT interesserte leger. Det vil være viktig for fremtidig dialog og prosjekter med myndigheter og IKT-miljøer.

 

EPJ-løftet vil levere til avtalt dato og ha klare krav til leverandørene

Leverandører som leverer etter avtalt dato skal ha bøter eller redusert utbetaling. Leveransen er ikke ansatt som ferdig før den fungerer ute hos legene og er godkjent for bredding av dem. Leverandørene skal gi oss innsyn i at de virkelig har økt utviklerstaben.


 

Comments