Noen hovedproblemstillinger for Ref_EPJ_ES
Referansegruppa har følgende
prioritering som
utgangspunkt før nærmere brukermandat er innhentet: (25.03.10)
1. EPJ -journal må oppgraderes med basal funksjonalitet
Dette
forvanskes av at myndighetene krever prioritet for sine egne behov for å
hente
data ut fra allmennlegenes EPJ-systemer og derved binder opp
leverandørene med
prosjekter som er viktige for Staten men ikke alltid like viktige for
allmennlegene. Dermed
flyttes fokus og ressurser vekk fra
vårt hovedverktøy - et grunnleggende godt EPJ produkt sett fra
allmennlegekontoret.
EPJ-leverandørene driver bedriftsøkonomisk forsvarlig
og går etter
penger og oppdrag,
uansett bestiller. Med liten forutsigbarhet i markedet tør de ikke
ansette flere
programmerere, og begrenset kapasitet brukes ofte opp på
myndighetsoppdrag på
bekostning av funksjonalitet. Så lenge alle EPJ-produkter er like
gode/dårlige
sett fra allmennlegekontoret, får det heller ingen
konkurransekonsekvenser for EPJ-leverandørene.
Situasjonen forverres av at det er svært komplisert og lite
forutsigbarhet ved
skifte av EPJ-system, bl a med hensyn til tap av data.
Det må kanaliseres penger og prestisje inn i et
EPJ-løft for å få til
en grunnleggende funksjonell EPJ sett fra legekontoret. Elin-a kan
brukes som
instrument til å kartlegge behov og foreslå gjennomføring.
2. Standarder som er utviklet i prosjekter (Elin-a og andre Elin- og
IKT-prosjekter)
må tas i bruk av alle, PLOMS, EPJ-allmenn, EPJ-praktiserende
spesialister og EPJ-sykehus, slik at elektronisk
funksjonalitet
kan bedres uavhengig av prestisjeprosjekter som e-resept, kjernejournal
mm. Det
må kanaliseres penger inn i et EPJ-løft for å få til dette. Det som
haster mest
er samkjøring av medikamentlisten i allmennlegens EPJ med lister i
epikriser,
PLOMS med mer. Medikamentlister må baseres på samme kilde (FEST) og
kommuniseres strukturert. Funksjonaliteten i eResept kan tas i bruk i
EPJ før
eResept er utbredt.
3. Kjernejournal, e-resept mm må komme så raskt som mulig, men ikke på
bekostning
av 1 og 2.
4. Gode rapportgeneratorer er en del av basal EPJ-funksjonalitet.
Myndighetenes utvikling av programvare og samkjøring for å hente
nasjonale
KvalitetsIndikatorer KI må koples til utvikling av programvare og
samkjøring
for å hente lokale KI for lokalt Kvalitetsarbeide KA for å hindre at
sistnevnte
underfinansieres og neglisjeres. Helhetlig KA på nasjonalt nivå
forutsetter KA
på lokalt nivå, og dermed godt lokalt verktøy
5. Vi må endre nåværende praksis der allmennleger plukkes en og en inn i
prosjektgrupper, referansegrupper
mm inn i IKT-prosjekter, uten forankring eller informasjonskanaler til
det
øvrige allmennmedisinsk miljø. Vi må sørge for et organ som kan opptre
på
vegne av legene, og som myndigheter og andre kan anse som en seriøs
samhandlingspartner som representerer legene.
6. Helsenett-funksjonalitet må også inkluderes i strategien
7. Legeforeningens nystartede referansegruppe for EPJ
og
elektronisk samhandling ES (Ref_EPJ_ES) kan evt starte opp med et
seminar som
skal munne ut i en strategi for å oppnå pkt 1-6, trolig i revidert form.
Det må være et tett samarbeid mellom Ref_EPJ_ES og Senter
for allmennmedisinsk kvalitet - SAK.
Vi må aktivt markedsføre Ref_EPJ_ES overfor
myndigheter og andre som et organ som kan opptre på vegne av legene, og
som
myndigheter og andre kan anse som en seriøs samhandlingspartner som
representerer
legene – inntil det evt etableres mer permanente strukturer.
Videre må vi vurdere om Ref_EPJ_ES skal organiseres litt annerledes enn
andre
referansegrupper. Mulige modifikasjoner er å aktivt invitere inn
representanter
for praktiserende spesialister, og sørge for god representasjon fra AF, gjerne
ved representant fra tariffutvalget. Vi
bør muligens også invitere noen dyktige og EPJ-interesserte medarbeidere
ved
legekontor.
25.03.10