Noen hovedproblemstillinger for Ref_EPJ_ES  

Referansegruppa har følgende prioritering som utgangspunkt før nærmere brukermandat er innhentet: (25.03.10)

1. EPJ -journal må oppgraderes med basal funksjonalitet
Dette forvanskes av at myndighetene krever prioritet for sine egne behov for å hente data ut fra allmennlegenes EPJ-systemer og derved binder opp leverandørene med prosjekter som er viktige for Staten men ikke alltid like viktige for allmennlegene.  Dermed flyttes fokus og ressurser vekk fra vårt hovedverktøy - et grunnleggende godt EPJ produkt sett fra allmennlegekontoret.

EPJ-leverandørene driver bedriftsøkonomisk forsvarlig og går etter penger og oppdrag,
uansett bestiller. Med liten forutsigbarhet i markedet tør de ikke ansette flere programmerere, og begrenset kapasitet brukes ofte opp på myndighetsoppdrag på bekostning av funksjonalitet. Så lenge alle EPJ-produkter er like gode/dårlige sett fra allmennlegekontoret, får det heller ingen konkurransekonsekvenser for EPJ-leverandørene. Situasjonen forverres av at det er svært komplisert og lite forutsigbarhet ved skifte av EPJ-system, bl a med hensyn til tap av data.

Det må kanaliseres penger og prestisje inn i et EPJ-løft for å få til en grunnleggende funksjonell EPJ sett fra legekontoret. Elin-a kan brukes som instrument til å kartlegge behov og foreslå gjennomføring.

2. Standarder som er utviklet i prosjekter (Elin-a og andre Elin- og IKT-prosjekter) må tas i bruk av alle, PLOMS, EPJ-allmenn, EPJ-praktiserende spesialister  og EPJ-sykehus, slik at elektronisk funksjonalitet kan bedres uavhengig av prestisjeprosjekter som e-resept, kjernejournal mm. Det må kanaliseres penger inn i et EPJ-løft for å få til dette. Det som haster mest er samkjøring av medikamentlisten i allmennlegens EPJ med lister i epikriser, PLOMS med mer. Medikamentlister må baseres på samme kilde (FEST) og kommuniseres strukturert. Funksjonaliteten i eResept kan tas i bruk i EPJ før eResept er utbredt.

3. Kjernejournal, e-resept mm må komme så raskt som mulig, men ikke på bekostning av 1 og 2.

4. Gode rapportgeneratorer er en del av basal EPJ-funksjonalitet.
Myndighetenes utvikling av programvare og samkjøring for å hente nasjonale KvalitetsIndikatorer KI må koples til utvikling av programvare og samkjøring for å hente lokale KI for lokalt Kvalitetsarbeide KA for å hindre at sistnevnte underfinansieres og neglisjeres. Helhetlig KA på nasjonalt nivå forutsetter KA på lokalt nivå, og dermed godt lokalt verktøy

5. Vi må endre nåværende praksis der allmennleger plukkes en og en inn i prosjektgrupper, referansegrupper mm inn i IKT-prosjekter, uten forankring eller informasjonskanaler til det øvrige allmennmedisinsk miljø. Vi må sørge for et organ som kan opptre på vegne av legene, og som myndigheter og andre kan anse som en seriøs samhandlingspartner som representerer legene.

6. Helsenett-funksjonalitet må også inkluderes i strategien

7.  Legeforeningens nystartede referansegruppe for EPJ og elektronisk samhandling ES (Ref_EPJ_ES) kan evt starte opp med et seminar som skal munne ut i en strategi for å oppnå pkt 1-6, trolig i revidert form.  Det må være et tett samarbeid mellom Ref_EPJ_ES  og Senter for allmennmedisinsk kvalitet - SAK. Vi må aktivt markedsføre Ref_EPJ_ES  overfor myndigheter og andre som et organ som kan opptre på vegne av legene, og som myndigheter og andre kan anse som en seriøs samhandlingspartner som representerer legene – inntil det evt etableres mer permanente strukturer.
Videre må vi vurdere om Ref_EPJ_ES skal organiseres litt annerledes enn andre referansegrupper. Mulige modifikasjoner er å aktivt invitere inn representanter for praktiserende spesialister, og sørge for god representasjon fra AF,  gjerne ved representant fra tariffutvalget. Vi bør muligens også invitere noen dyktige og EPJ-interesserte medarbeidere ved legekontor.

25.03.10