Temaer‎ > ‎

‎LAB synonymer, rekvirere‎

LAB - oversikt, synonymordliste NEKLAB, rekvirering

Relevante dokumenter


Kommenter nederst på siden
Diskusjonssammendrag
fra NFAs ref gr for EPJ og elektronisk samhandling
Redaktører for temaet; Odd Lauvskard, Regin Hjertholm, Inger Lyngstad

Labmoduler skjemmes i dag av doble og multiple oppføringer av samme prøve pga manglende nasjonal standard – det blir uoversiktlig og prøvesvar kan lett bli oversett. I dag opptrer samme prøve i flere ulike lokale varianter/koder. Det eksisterer mange synonymer vi ikke har full oversikt over. Rotet skaper også problemer når vi skal generere rapporter, igjen kan viktige data falle ut fordi man ikke har fanget opp alle synonymer.



EPJ-løft 2014-2015: 17 millioner kroner til gjennomføring (oppdatering 5.okt 2014 LB)

Inkluderte prosjekter er: 
  • Digital dialog
  • Elektronisk overføring av fastlegejournal
  • Lab synonymordliste
  • Brukervennlig varsel om manglende applikasjonskvittering
  • Alternative driftsløsninger
  • Legemiddelgjennomgang
  • Rapportering
Styringsgruppen har 3 medlemmer fra hdir og 3 medlemmer fra legeforeningen. Prosjektplanene skal drøftes i NUIT og prosjektbeskrivelsen skal godkjennes av Styringsgruppen. Den endelige prosjektbeskrivelsen ventes ferdigstillet i oktober 2014.

!!! EPJ-LØFT DELPROSJEKT 1 - overordnet kravspek  (oppdatert 28 mars 2011 rh)

Overordnet kravspek for bruk av synonymordliste og NEKLAB i våre EPJ er klar . NFA tar sikte på styringsgruppebehandling 8 april 2011.

http://www.kith.no/templates/kith_page____3639.aspx



HSØ Interaktiv henvisnings- og rekvireringsprosjekt (HSØ-IHR) (oppdatert 21 mars 2011 rh)

Helse Sør-østs  Interaktiv henvisnings- og rekvisisjonsprosjekt (HSØ-IHR) har valgt EDB  Ergo group som avtalepart for HSØ/leverandør. Dette er et meget stort prosjekt som kan bli førende. Jan Emil Kristoffersen er medlem av styringgruppen. Det er stor interesse for dialog med EPJ-løftet i forbindelse med HSØ-IHR og representanter fra vår referansegruppe skal møte prosjektet mars-april 2011. Andre HF vurderer å koble seg på HSØ-IHR.


BRUK AV NASJONAL KODING - NEKLAB (oppdatert 4. okt 2014 LB)

Helsedirektoratet har vedtatt at Norsk LaboratorieKodeverk (NLK) skal innføres fra og med 1.10.2014.

Hjemmesiden til NKL: http://helsedirektoratet.no/kvalitet-planlegging/helsefaglige-kodeverk/laboratoriekodeverk/Sider/default.aspx

Der står bl.a: 

"Kodeverket er utarbeidet i samarbeid med fagmiljøene. Følgende laboratoriemedisinske områder omfattes av kodeverket:

  • Immunologi og transfusjonsmedisin
  • Klinisk farmakologi
  • Medisinsk biokjemi
  • Medisinsk genetikk
  • Medisinsk mikrobiologi
  • Patologi

Kodeverket er basert på det internasjonale NPU-kodeverket (sewww.labterm.dk), og har nasjonale koder der det er behov."

EPJ-leverandørene har kvidd seg for å jobbe med lab modulen fordi de vet arbeidet må gjøres om igjen når standarden tas i bred bruk.

Gjennom EPJ-løftet og mappingarbeidet utført gjennom Infodoc, vil vi kunne få en synonymordliste (se under).

For historiens del: 

”Det moderne IT-legekontor” mai 2010: 3.3.1: NEKLAB “felles klassifiseringssystem for offentlig og privat laboratorievirksomhet” basert på et “enhetlig kodeverk for laboratorieprøver”. Høsten 2004 startet Helsedirektoratet arbeidet med å utvikle Norsk Enhetlig Kodeverk for LABoratoriefagene, NEKLAB, og i 2007 ble NEKLAB-kodetabell 1.0 ferdigstilt. Kodeverket var på bred høring både i spesialisthelsetjenesten og hos leverandører. I 2007 startet også arbeidet med å belyse gevinster og konsekvenser ved innføring av NEKLAB ved offentlige og private laboratorier. Innføring ville få konsekvenser for en rekke IT-systemer. I tillegg synliggjorde konsekvensvurderingen at implementeringen av kodeverket som omfatter hele utviklingsløpet fra kravspesifikasjon til drift og vedlikehold, ville koste mellom 20-25 millioner kroner. Det var satt av midler til selve utviklingen av det faglige kodeverket, men det var ikke satt av midler til implementering. Konsekvensvurderingen vanskeliggjorde dermed implementering av kodeverket, og det har stått ferdig i flere år uten at noen har tatt det i bruk. Eksempelet med NEKLAB viser betydningen av at en aktør ser helheten og sikrer at tiltak følges opp gjennom hele utviklingsløpet.


SYNONYMORDLISTER (oppdatert 17 nov 2010 rh)

Fordi det vil ta tid å innføre NEKLAB i hele helsevesenet, må vi i flere år fremover bruke synonymordlister for å unngå multiple forekomster. Synonymordlisten skal oversette alle tenkelige varianter til NEKLAB i vår EPJ. Dette vil gi bedre oversikt og økt pasientsikkerhet.

Leger må fra sin EPJ online kunne melde inn til synonymregisteret nye varianter de finner. Når det mottas et labsvar med benevnelse som ikke finnes i synonymordlisten gis bruker automatisk anledning til å gruppere og lagre ny benevnelse som synonym. Flagg ved siden av labsvaret som inneholder ukjent benevnelse. Denne rutinen må være enkel og intuitiv. Endringen lastes opp automatisk og regelmessig til journalleverandør som kan redigere endringsforslag og implementere i neste programoppdatering eller enda bedre: synonymordlisten er tilgjengelig via helsenettet slik at endringer er tilgjengelig umiddelbart for alle brukere.

Synonym,ordlisten er noe som bør skje i bakgrunnen, helst uten at brukerne merker det (et problem som aldri burde vært der)


3 PARTS LEVERANDØR AV WEBSERVICE? (oppdatert 17 nov 2010 rh)

Det bør lages en nasjonal webtjeneste med database over laboratorieprøvers synonymord.

EPJ-leverandørene er skeptiske til 3 parts leverandører som skal ha en årlig avgift og de ønsker ikke at hvem som helst skal aksessere deres database. Det kan være et bra alternativ at KITH drifter en slik nasjonal database og gjør den tilgjengelig for alle i bransjen uten avgift.

hvordan har man tenkt at dette skal fungere i praksis ? Skal man da ha en web service som spør opp mot KITH hver gang man får inn en ukjent analyse, og returnerer NEKLAB navnet ?

En webservice er en god løsning . Det store poenget er å få inn synonymdataene i systemet. Deretter er mappingen noe som må gjøres i EPJet, så dette må jo uansett implementeres av alle 3 leverandører.


ULIKE REFERANSEOMRÅDER FOR SAMME PRØVE (oppdatert 17 nov 2010 rh)

Nye analysemetoder kan endre referanseverdier – dette må tas med i visningen

Noen av de forskjellige duplikatene har forskjellig referanse/normalområde- det er ikke så mye om å gjøre, men kan se for meg bioingenørene kommer til å flippe totalt når vi ønsker å slå duplikatene sammen til "en linje" Jeg tenker dette må vi tåle, av 2 grunner:

1. Sånn det er i dag blir det de facto behandlet som om alle har ett normalområde (nemlig det tilhørende den ene prøven man har markert, evnt den siste tatt) - så det vil ikke bety mye rent praktisk

2. Alle målepunktene vil fortsatt beholde sine referanseområder. Markerer du dem kommer de opprinnelige referanseområdene opp i referansefeltet som vanlig. Vi driver vel ikke så fintfølende, og fordelene i form av bedre oversikt mer enn veier opp for ulempene. Vi har for øvrig noe tilsvarende allerede: vår lab (fürst) endrer av og til referanseområde pga nye apparater mv, og da blir jo gamle og nye måleresultater stående på samme linje, men med ulilke referanseområder.

Har ikke en del prøver aldresjusterte normalområder/kjønnsjusterte. Vil du ikke da få flere referanseområder på samme prøve? 
   - For alder ja, men kjønn er jo konstant for samme pasient.


REKVIRERTE PRØVER VISES - EPJ VARSLER VED UTEBLITT SVAR  (oppdatert 28 mars 2011 rh)

Alle prøver som er tatt (både interne og eksterne) bør føres i EPJ på egnet sted, men med åpent resultatfelt. Når svarene kommer elektronisk skal de befolke de tomme feltene.  Felt som forblir tomme etter et visst tidsintervall må føre til en varsling.

EPJ bør ha et eget felt for diverse varslinger fra strukturerte data som ikke oppfyller visse overvåkingskriterier. Eks .labprøver som det ikke er kommet svar på, negative applikasjonskvitteringer, glemt å ta HBA1c på diabetiker osv. Denne listen bør ligge i legens startpanel, altså der masse oppgaver for mange pasienter er samlet.


INTERNE PRØVER - arbeidslister for prøvetakning og strukturert innføring av svar (oppdatert 28 mars 2011 rh)

Legenes rekvireringer skal danne en arbeidsliste for prøvetagning hos helsesekretær.

Interne prøver som er tatt må i tillegg generere en arbeidsliste for innføring av prøvesvar i strukturert format som  helsesekretæren som har tatt prøven skal bruke.
(Hos oss bruker vi nå manuelt førte papirlister i en notatbok og fra disse føres svarene inn i EPJ underveis eller ved dagens slutt. Det er unødig dobbeltarbeid og feil oppstår ) Helsesekretærene har altså en arbeidsliste i HSØ-IHR software for prøver som skal taes  og en liste i EPJ hvor de skal føre inn svar. 


UTSKRIFTER
(oppdatert 17 nov 2010 rh)

- alle labprøver i avmerket tidsrom

- utvalgte labprøver i avmerket tidsrom


UTTREKK TIL DOKUMENTER (eks henvisning og epikrise) (oppdatert 17 nov 2010 rh)

- alle labprøver i avmerket tidsrom

- utvalgte labprøver i avmerket tidsrom

- pakker av prøver relevant for valgt diagnose


OVERSIKTLIGE VISNINGER (oppdatert 17 nov 2010 rh)

- filtreringer på gruppe (hormonprøver, gammopatiprøver, metotrexatprøver…..)

- ffiltrering problembasert (diabetes, metrotrexat, gammopati, hjerte, risikofaktorer……)

- filtrering tid (angitt tidsperiode, nyeste først, eldste først…….)

- kurve for markert prøve


AUTOMATISK UTTREKK FRA EPIKRISER (oppdatert 17 nov 2010 rh)

- legges inn i lab modul og merkes kopi fra ekstern (valgfri funksjon)

 

REKVIRERING fra plukklister (oppdatert 17 nov 2010 rh)

- enkeltprøver fra alle mulige prøver

- enkeltprøver fra klassiske labgrupper (elektrolytter, hormoner, allergi...)

- pakker problembasert (diabetes, metrotrexat, gammopati, jernmangel……)

- listene skal vise aktuelt laboratorium inkl. internlab.

 




Undersider (2): Dokumentarkiv Innlegg
Comments