2014 Oppdatering fra implementering i Helse Vest, AHUS og andre sykehus  (oppdatert 5.okt 2014 LB)

Presentasjon med status dialogmelding fastlege-sykehuslege presentert av Anne Bjørlykke:  https://www.youtube.com/watch?v=mvKkfjKh0xw

Betrakninger fra Sonja, Linn og Lasse (diskusjon oktober 2014):

På Ahus ble Forespørsel tatt i bruk i dalog mellom sengeposter og pleie- og omsorgstjensten ift utksrivningsklare pasienter. I vår (2014) startet vi meldingsutveksling mellom fysio og ergo på Ahus og i alle kommunene/bydelene. Det var først og fremst epikrisen vi tok i bruk, og denne adresseres tjenestebasert til kommunene (altså fysio på Ahus sender fysio-epikrisen adressert til fysioterappitjenesten i kommunen). I tillegg tok vi i bruk Forespørselsmeldingen; Fysio/ergo i kommunene kunne sende en Forespørsel adressert til Fysio eller Ergo på Ahus og visa versa. En forutsetning her var at pasienten enten hadde en kontakt på sykehuset eller skulle inn på sykehuset (både døgn- og poliklisik/dagbehandling). Vi har altså ikke begynt å åpne for at fysio/ergo i kommunene kan søke råd hos fysio/ergo på Ahus.

Teknisk får vi dette til. Vi har også noen veldig positive erfaringer, f.eks. en fysio i kommunene som sendte en Forespørsel for å spørre rehabiliteringsavdelingen om de kunne gjøre en kartlegging av en pasient som skulle inn til et opphold, knyttet til en spesiell forflytingsproblem de hadde ift pasientens hjem. Dette er en effekt som er mer enn å sette i gang med meldingsutveksling. Vi ser derimot noen utfordringer. Personlig tror jeg dette er gjeldende der det er flere faggrupper som "deler" pasientens journal, slik som i HF og pleie- og omsorgstjenesten. Når en forespørsel kommer inn til sykehuset, vil den legge seg i pasientens journal. Varsel om at det er kommet en melding, vil avhenge av hvem avsender har adressert meldingen til. Dersom avsender har valgt "feil" adresse, vil varselet havne feil. Man kan da kun av innholdet i meldingen se hvem denne er til. Vi ser at det skje en del feilsender fra kommunene. Forespørsler som skal til fysio på Ahus havner i arbeidsgruppe på sengepost. Hvis man har veldig god bakgrunnsforståelse for meldingsutveksling ville man kunne se hvilken tjeneste meldingen er sendt fra og dermed kanskje kunne finne ut hvem meldingen er ment å sendes til. Det ville på Ahus innebære at 4000 personer, som er det som er antallet personer som bruker PLO ift utksrivningsklare pasienter, måtte få denne opplæringen. Det som skjer, er at sengeposter svarer på noen meldinger som skulle vært svart fra fysio. I kommunene ser vi at saksbehandlertjenesten svarer på forespørsler som var ment til fysio eller ergo i kommunene. Jeg er klar over at dette går på opplæring men det er likevel så omfattende at jeg mener det er noe som må hensyntas når man skal vurdere om dette er hensiktsmessig.

Dette gjaldt altså kun adressering av meldinger og hvor varslingel om meldinger havner. Alle disse meldinger er en del av pasientens journal. Når den samme meldingen brukes i flere samhandlingsakser, og disse kan brukes helt fritt, er det ganske vanskelig å vite hvilke meldinger som hører til hvilke kommuniksjonsakse, og særlig hvis meldingene sendes frittstående og ikke knyttet til, f.eks en epikriser eller henvisning. Dette tror jeg vil gjøre det vanskelig gjør å gjenbruke/finne tilbake til informasjonen i ettertid. Man må åpne hver melding, sjekke om dette en en fysio-dialog, sengepost-kommune-dialog. Når fastlege og sykehuslege skal begynne å bruke dette, vil man få enda en kommunkasjonsakse som alle som bruker meldingene må vite om. Som sagt, dette er nok en større utfordring der flere faggrupper deler pasientens journal, og kanskje i mindre grad for fastleger.

Nå er det sikkert noen som vil si at dette må leverandører finne en teknsik løsning for. Jeg er enig, men jeg synes det er viktig å være realistisk. Vi vet hvor lang tid det tar å få nye tekniske løsninger på plass, og jeg er redd utbredelsen av f.eks Forespørsel i flere kommunikasjsonakser vil være kommet langt før dette er på plass. I mellomtiden kan det blir utfordringer ift oppfølgingen av enkeltmeldinger, særlig på sykehus. Jeg er som dere hører skeptisk til bruk av frittstående Forespørsler, og mener at denne dialogformen bør skje rundt fagmeldinger med dialogtre. 

Mitt siste argument er at vi også ser at volumet på forespørseler er lavere enn det vi trodde det skulle bli. Det er grunn til å spørre om hvor stort behovet er for å bruke forespørselsmeldinger. Når jeg snakker med fastleger i vårt opptaksområde så sier de at de ikke tror de tregner Forespørsel for å spørre om råd. De har fått direkte telefonnummer til allel vaktlagt på sykehuset og tar kontakt per telefon for å få de rådene de trenger, særlig hvis spørsmålet gjelder om pasienten skal henvises eller ikke. Vet ikke om dette er spesielt for vår region, men det er en erfaring vi har.
Jeg er noe skeptisk til at disse skal sendes frittstående og har nok også mer tro på bruk av forespørsels-melding rundt henvising/epikriser: Hva kan og bør vi løse med meldinger/IT og hva kan og bør vi løse på andre måter?

Tillegg fra Linn Brandt: Ett av mine sykehus har hatt dialogmeldinger mellom sengepost og PLO i snart ett år tror jeg.  Og det fungerer sånn helt greit. For sykepleierne har det erstattet endeløse telefonsamtaler og bydelene i Oslo svarer kjapt. «han sier han har rullator, stemmer det?» «ja.».

Meldingene som kommer inn på sykehuset kommer inn i pasientens journal, så man må sjekke selv om det har kommet en melding- ikke noe varsel sendes (men det legger seg nok i en ansvars-mappe som kontrolleres av avdelingsleder nå og da). Men det er helt ok ettersom det jo er flere som har ansvaret for pasienten. Om sykehuset initierer en dialog så er det også noen som venter på svar og kommer til å se etter svaret. Har ikke hørt at det er noe problem, men jeg kan høre med sykepleierne om de har opplevd noe problem med svar som ikke blir lest/spørsmål som ikke blir besvart. (Men om jeg ikke noen gang det siste året har hørt at det er et problem, så kan jeg ikke tro at det skal være noe stort problem) 

Flere av dialogmeldingene  er helt like, de bare heter forskjellige navn når man henter de frem.

Det er stort sett sykepleierne som benytter seg av dialog-frem og tilbake. Vi sender mest informasjon ut- om utreisedato og lett forløp og behandlingsstilstand. Og forventer ingen svar. Om det kommer tilbakemelding er det pasientens ansvarlige sykepleier som leser svarene og så sier ifra til legen dersom kommunen/bydelen trenger mer detaljer (som de ikke kan svare på selv).  Selv om dette kanskje ikke høres optimalt ut, så funker det greit.

Vi legene føler kanskje at det er litt mange meldinger vi må sende, og at det tar tid å opprette, fylle ut og sende hver melding. Mange bokser man ikke skriver noe inn i, så selv om man kan bare hoppe over boksene, så tar det alltid litt tid.  I tillegg er ikke brukergrensesnittet optimalt, man ser ikke forskjell på meldingstypene- men man ser iallefall fra hvem og til hvem meldingene har gått.

Som på Ahus så har vi ikke hatt noen generell dialogmelding med fastlegene, vi/de ringer heller.  Vet ikke om vi savner det så mye, for å være ærlig, men kan jo ikke vite hvordan det fungerer før vi får se det i praksis. Dette gjelder de generelle dialogmeldingene, ikke de som er kyttet opp mot epikriser, henvisninger og andre dokumenter, det er det mange som savner..  Ved generelle dialogbehov, så er det helt ok å ringe om man har nummeret og kommer frem. 

Tidligere diskusjoner: 

KITH veiledning for implementering av dialogmelding for spørsmål, svar og avviksmelding: http://www.kith.no/upload/4881/R03-09Dialogmelding-Implementeringsveiledning.pdf

Dialogmeldingen kan erstatte brev og telefoner mellom sykehusleger og fastleger utenom epikrise og henvisning. Kommunikasjonen foregår i  EPJ og dokumenteres der. 

Funksjonaliteten for dialogmelding er allerede på plass gjennom ELIN-k og pilotert mellom DIPS/Profdoc/Infodoc og PLO-EPJ-systemene.

KITH ser på mulighetene for å få til en utprøvning også for legedialog. Preliminær testing på Ahus indikerer at det skal svært lite til før denne dialogmeldingen kan gå. Oppdatert status og resultater finner du her ('Dialog i henvisningsforløpet' 20.12.12)

AVVIK

Dialogmelding kan brukes tilk å meldre avvik i saker for en konkret pasient. 

Man må skille mellom tekniske avvik og kliniske. Ulik mottaker for dette (kliniske til legen, tekniske til IKT avd.)

VED BEHOV - IKKE AUTOMATISK

Vi vil ikkel ha automatiske meldinger fastlge skal ta tilling til når pas er vel ivaretatt av andre som da har ansvaret (sykehuset). Vi skal ikke drukne i meldinger vi ikke har bruk for. Sykehuset må kontakte oss med dialogmelding ved behov når pasienten er der og ellers vil vi ha beskjed med epikrise på utskrivningsdagen når vi som fastlege igjen overtar ansvaret. 

SPØRRINGER

Automatiske spørringer mot fastleges EPJ hvor sykehuslege henter info som trengs uten at fastlege trenger ta stilling til det kan vurderes. eksempler er laboratorieprøver, CAVE, medikasjonsliste...forutsetter selvfølgelig logging og at pas har godkjent det. Er trolig ikke mulig med dagens lovverk. 

OPPFØLGINGSTIME

Forespørsel om oppfølginstime hos fastlege etter utskrivning fra sykehus. Alternativt hjelpe pas til å bestille via legekontorets hjemmeside. 

BE OM FLERE MEDISINSKE OPPLYSNINGER - UNNGÅ DOBBELTPRØVER OG FEIL

Etterspørre nødvendige opplysninger i henvisninger og epikriser med mangelfullt innhold. Stor etterspørsel fra sykehuslegene også på dette, sees på som et viktig verktøy for dialog med henvisere når henvisninger skal prioriteres

Be om labsvar, CAVE, medisinliste med legemidler i bruk, medisinhistorikk osv.

FAGLIGE RÅD - UNNGÅ HENVISNINGER

RESPONSTID

Bør vi kunne avtale en responstid som gjør at sykehuslegen får svar i tide (gjelder for så vidt motsatt vei også). Dette krever at dialogmeldinger flagges med ulik hastegrad. Det krever også at vi har verktøy til å ta kjappe uttrekk av eks lab siste uker, siste mnd, siste år.. medisinliste...medikasjonshistorikk m.m.  Hvis vi har gode verktøy kan vi svare raskere, da er det lettere å ta innimellom. 

Responstiden kan være ønsket, men ikke bindende siden man kan være vekke eller forhindret av andre preserende oppgaver.