Jeg mener epikriser burde være en del av kjenrnejournal, og det gjelder epikriser fra det øyeblikket vi har skrevet den første setningen i den. Det må være et dynamisk dokument som man kan se som midliertidig og når det er endelig godkjent. Vi har nok 99.5% av alle epikriser skrevet nesten-ferdig når pasienten drar fra oss- de får nesten alltid med seg denne midliertidige kopien. Så bruker vi litt ekstra tid på å finpusse kodingen (penger inn er den viktigste driven for dette, og det tar tid), kanskje bedre layout og språk, og så er det godkjenningsprossessen (kontrasigneringer og det at epikriser ikke kan signeres samme dag av administrative hensyn) - og det kan fort vekk ta 3-4 dager. Vi leger er vant til å håndtere ikke-helt-sikre opplysninger, så det å få tilgang til en midliertidig epikrise ser jeg ikke som noe som helst sikkerhets-problem.

Har man tilgang til den midliertidige versjonen i en kjernejournal: 
1. Fjerner vi behovet for å sende ut en midliertidig versjon til fastlegen, som legger seg som et duplikat i systemene deres
2. Kan legevakt og fastlege få tilgang til sannsynligvis-riktige opplysninger om en pasient blir dårlig like etter et sykehusopphold (skjer ikke så sjelden)

Har man tilgang til Epikrise i kjernejournal:
1. Fjerner man behovet for å sende selve epikrisen til henvisende lege (om denne ikke er pas. fastlege), man behøver kun sende en peker til denne - så slipper den å legge seg i denne legens lokale system, hvor den absolutt ikke hører hjemme.
2. Kan Legevaktsleger få tilgang til viktige opplysninger om pas. bakgrunn- ser ofte at legevaktsleger ikke har noe informasjon om pasienten overhode - og det er jo ikke alltid så bra. Nå skal det sies at mange ting kan nok håndteres uten å ha så mye annen bakgrunnsinformasjon om pasienten, kan sikkert i noen tilfeller også være bra, men når man ønsker informasjon bør denne være tilgjengelig. 
3. Vi på sykehusene trenger epikriser fra andre sykehus, siden vi sender pasienter imellom oss. Den blir med i papirversjon om vi står som henvisende instans, men som pasientens lokal-sykehus får vi ikke automatisk epikrise om ikke pasienten sendes tilbake til oss.

Hvis vi ser for oss medikasjonskapitlet i epikrisen, så skal det være strukturert. Her kan man legge inn det som ved utskrivelse er fullstendig LiB eller man kan nøye seg med å orientere om endringer i medikasjon. Sykehuselegen selv eller annet personell (på legens vegne før signering)kan bruke eresepts foreskrivningsmodul til å¨gjøre dette ( plug in til DIPS).

For at dette skal fungere må hver eneste oppføring i listen markeres med: 
1) Seponert 2) Nytt medikament  3) Dose-endring  4) uendret  5) usikker 

Da står vi fremdels igjen med ett verktøy og en liste. Den kan så filtreresog presenteres på ulike måter hos både avsender og mottaker. Vårt synkroniseringsverktøy må kunne takle disse ulike variantene. Fordelen er at det kan bli færre felt å fylle ut ("manuelt") for utskrivende lege og da er det større sjans for at de gjør det. Raskere å føre opp endring på 2 medikament enn alle 14 medikament pasienten bruker.