Temaer‎ > ‎

Prosess og beslutningsstøtte

Relevante dokumenter


Kommenter nederst på siden
Diskusjonssammendrag
fra NFAs ref gr for EPJ og elektronisk samhandling
Redaktører for temaet; Linn Brandt, Regin Hjertholm, Inger Lyngstad


Begrepsavklaring:

Hovedjournal = hovedmodulen med kronologisk og/eller problemorientert tekst. Ofte kalt fortløpende journal eller historisk journal. De tidlige EPJ hadde bare denne delen, mens moderne EPJ har bygget på en rekke andre moduler og visninger. Legen jobber gjerne fra hovedjournal og går derfra til og fra andre moduler. Det meste logges i hovedjournal og utskrift av denne brukes gjerne ved tilsyn og i juridiske sammenheng. Hovedjournal er dog bare en del av hele EPJ. 

Fra EPJ-monitor rapporten 2008 pkt 6.2

Det er vist at skal informasjonstjenester virke må de bli integrert med EPJ slik at de presenteres/er tilgjengelig i arbeidsflaten til helsepersonell i de prosessene der de er og når det blir tatt beslutninger. Vi synes det er synd at de investeringene som er lagt ned i elektroniske informasjonstjenester og det som det koster å drive dem ikke blir bedre utnyttet. Informasjonstjenester for helsepersonell bør planlegges og finansieres helt frem til bruksflaten i helseinformasjonssystemene.

Fra NSEP/KITH i forbindelse med eResept

Tidlig ble det dokumentert at elektroniske påminnere og varslere (kunnskapsstøtte) gir positive resultater. Når det gjelder beslutningstøtte er det ikke før inntil nylig at man har kunnet påvise faktorer som er virkningsfulle og som endrer handlinger og atferd. I en analyse av 70 randomiserte kontrollerte forsøk ble det identifisert fire faktorer som var sterkt assosiert med beslutningsstøtte­systemers bidrag til forbedring av klinisk praksis:

                      automatisk tilgjengelig som en del av ordinær klinisk arbeidsflyt

                      fremsatt til den tid og på det stedet beslutningen blir tatt

                      konkrete anbefalinger fremfor bare vurderinger

                      integrert i EPJ

Fellestrekket for alle disse fire faktorene er at de gjør det lettere for klinikeren å finne informasjonen. Det var 32 studier hvor alle fire faktorene var til stede. I 30 (94%) av disse ble det påvist signifikant forbedring i praksis.


HSØ Interaktiv henvisnings- og rekvireringsprosjekt (HSØ-IHR) (oppdatert 21 mars 2011 rh)

Helse Sør-østs  Interaktiv henvisnings- og rekvisisjonsprosjekt (HSØ-IHR) har valgt EDB  Ergo group som avtalepart for HSØ/leverandør. Dette er et meget stort prosjekt som kan bli førende. Jan Emil Kristoffersen er medlem av styringgruppen. Det er stor interesse for dialog med EPJ-løftet i forbindelse med HSØ-IHR og representanter fra vår referansegruppe skal møte prosjektet mars-april 2011. Andre HF vurderer å koble seg på HSØ-IHR.


Generelt grensesnitt og prinsipp for beslutningsstøtte som går igjen over alt i EPJ (oppdatert 30 sept 2011 rh)


Nasjonale data, men også mulighet for lokale variasjoner innen visse tema (oppdatert 30 sept 2011 rh)


Inne i EPJ og kontekstrelatert  (oppdatert 30 sept 2011 rh)

Eks: felt i skjema skal fylles ut, faglige råd ved høyreklikk eller lignende. Eks: mal for enkelte legeerklæringer kan inneholde gjengitt regelverk nederst på meldingen/utskrifte./. Det gir både oppfrisking for legen og info til pas og mottaker av erklæring.


Integrasjon med annen software (oppdatert 30 sept 2011 rh)

Det er nødvendig å avklare hvor mye EPJ-leverandørene skal lage selv og hvor mye de skal samarbeide med andre softwareleverandører. Data må være tilgjengelig i klinisk arbeidsflate uten ytterligere pålogging.

Eks fra eResept kravspek 

eResept T1.8

Følgende oppdaterte kunnskapsverk skal kunne åpnes fra legemiddelmodulen:

·                     Norsk legemiddelhåndbok

·                     Preparatomtale fra FEST

·                     Relis

·                     Norsk Elektronisk Legehåndbok

·                     Druid

 

Akribe – ferdig utfylt dokumentasjon for hyppige medisinske prosedyrer (oppdatert 30 sept 2011 rh)

www.akribe.no/pps/

Dokumentasjonssystem. Prosedyre for behandlingen er linket inn i dokumentasjonen. Man velger "problemstilling" à la leggsår og dokumentasjonen fylles halvveis ut. Den daglige dokumentasjon av forløpet er å dokumentere avvik fra prosedyren. M.a.o. betydelig mindre dokumentasjonsbehov enn tidligere. Mål: Dokumentere mer konsistent med høyere kvalitet, dokumentere mindre og mer effektivt, fordele oppgavene dokumentasjon smartere, mindre dobbelt og trippelt arbeid og fasiliterer mer helhetlig tilnærming til pasienten, og enklere å dele informasjon med andre aktører i helsevesenet (les primærHT og HELFO).

 

NEL – fagstøtte og dokumentasjon av utlevert pasientinformasjon (oppdatert 30 sept 2011 rh)

NEL har stor utbredelse og brukes aktivt av svært mange allmennleger. Foreslått integrert mot eResept. Er i dialog med KITH.

1) automatisk kvittering i EPJ når en pasientinformasjon er skrevet ut til pasienten.

2) tilgang til diagnosebaserte sjekklister ved henvisning – lime inn i henvisningsskrivet og/eller sjekke at man har fått med seg sentrale opplysninger.

3) symptom- og sykdomsspesifikke veiledninger relatert til sykehistorie og klinisk undersøkelse

 

Oppfølging av enkeltdiagnoser (oppdatert 30 sept 2011 rh)

Interaktive grensesnitt/sjekklister for oppfølging av for eksempel diabetes, astma, hypertensjon, hjerneslag, nyresvikt, hyperlipidemi, hjertekarsykdom, prevensjon, muskelskjelett, psykiatri m.m. Grensesnittet bør være prinsipielt likt for de forskjellige tilstandene. råd om tiltak ved avvik fra mål/retningslinjer, råd om medikamentvalg ved manglende måloppnåelse (må ta utg. pkt. i eksisterende medikasjon), grensesnitt som egner seg for pasientinformasjon med pasientens data ift behandlingsmål/retningslinjer og konkrete råd. Mulighet for å justere behandlingsmål/råd ift enkeltpasients motivasjon/komorbiditet/medikamentliste/cave. Bør gi enkel oversikt over utvikling over tid.

 

Utredning (oppdatert 30 sept 2011 rh)

Hva bør kontrolleres? Anamnestiske data + funn/lab leder til risikovurdering som dokumenteres i journal.

 

”Helsesjekk” (oppdatert 30 sept 2011 rh)

Råd om anamnestiske spørsmål og undersøkelser justert ift alder/kjønn?

 

strukturerte elementer i hovedjournal generer støtte (oppdatert 30 sept 2011 rh)

Hvis det meste av dataene i EPJ er strukturert er det i fremtiden mulig å tenke seg et EPJ-system som ikke bare varsler om beregnet hjerte-kar-risiko, men og gir statiske opplysninger basert på alle data som er registrert om pasienten slik at man f. eks ut fra opplysninger om vektreduksjon, blod i avføring, prøvesvar, alder, kjønn, familiære forhold osv kan få et varsel om statistisk risiko for ca. coli for eksempel. Systemet kan og ut fra behandlingsretningslinjer kunne gi varsel om manglende kontroll av microalbumin hos en diabetiker, tid for henvisning til øyenbunnsfoto, osv… EPJ vil og kunne passe på at patologiske prøvesvar blir kontrollert eller fulgt opp. (Eksempel: ” Pasienten har forhøyede leververdier, det mangler opplysninger om hepatittanalyser og ultralyd abdomen er ikke rekvirert”) 

 

Overvåkningsvarsler (oppdatert 30 sept 2011 rh)

System som varsler om endringer i bestemte prøver/analyser som legen har bedt om skal overvåkes. Varsel til legen dersom en pasient som er merket som ”møtt” i timebok ikke har fått skrevet et journalnotat, varsel dersom patologiske prøvesvar ikke er signert innen angitt tidsfrist, osv

 

Kontrollregister (oppdatert 30 sept 2011 rh)

gir legen en enkel oversikt over hva som skal kontrolleres hos denne pasienten (Kontroll av BT 2 ganger årlig, kontroll coloskopi om 5 år, Kontroll av lipider om 3 mndr osv) Registeret kan både varsle om enkeltkontroller og repeterende, regelmessige kontroller. En enkel automatikk vil da og kunne varsle om pasienter som har uteblitt fra en slik kontroll.